Martes verden...

Denne bloggen er avsluttet for godt. Du kan heller ta en tur innom her. Nå vil jeg ønske dere alle et riktig godt nyttår!

Selv om hun ligger nesten to måneder bak skjema, hopper hun i de blytunge skoa, trer hjelmen godt over hodet og tar tvillingtuppene på ryggen. Ja, jeg veit ikke hvor lenge jeg egentlig har sagt at jeg skulle ha dratt meg opp til skeikampen alpintsenter. Der jeg har suset vært eneste år så lenge jeg kan huske. Men tiden ble utsatt. Andre ting ble prioritert fremfor. Som å sove. Som å daffe.

Jeg skal kle meg inn i en brun og gul skidress. Ta en forjævlig hjelm over hodet, som etter min mening ser mest ut som en ridehjelm. Jeg skal ta med k2 skiene mine, som jeg har blitt så glad i, opp i bakkene og teste ut knall og fall atter en gang. Fordi det er morro. En gøyal aktivitet som er et av de viktigste gjøremålene om vinteren. Ja, for all del. Hva kan vel ikke sammenlignes med en dag i skibakken sammen med gode venner?

I det siste hadde jeg bestemt meg for å ikke dra opp før etter nyttår. Men folk er flinke til å overtale. Og det kribler nå enda mer i tærne mine enn noen gang, så jeg tror jeg har en søvnløs i natt i vente.

For de som kjenner meg var det ingen stor overaskelse. Not at all. De ser litt undrende på meg, og snur litt på hodet. Jeg kan se fortenner som vises fram av den halvsmilende munnen. Typisk deg, er kommentaren. Ja. Halvsurrete som jeg er, er det typisk meg. Å miste mobiltelefonen min.

Å miste den, er i denne sammenheng ikke ment med at den ligger igjen på skolebussen, fordi den helt umerkbart fallt ut av lommen på en gammel og stor joggebukse. Jeg mener ikke det å miste den bak sengen, eller å forlegge den ett eller annet sted. Nei, jeg mener å miste miste den. At den er borte. Kanskje for alltid.

Det er nøyaktig ett år siden sist dette skjedde meg. Jeg hadde en helt ny mobil. Den ble søkk borte. Mamma fant den igjen fem måneder senere. Da det var vår, og den tittet frem ifra snøen. Det samme har helt sikkert skjedd denne gangen og. Fordi det var på tirsdag den triste hendelsen fant sted. Jeg var hos frisøren. Jeg veit jeg hadde den med. Men ikke med hjem,

Men pappa sier at det  ikke gjorde noe allikevel. Siden abonomanget mitt allikevel har utgått. Dermed kan jeg kjøpe meg en ny. I morgen, eller når sant skal sies, idag. Mandag. For klokken er jo to og en halv time over midnatt den. Jeg skal nesten helt sikkert få meg en mobil i morgen/dag. Men jeg vil ikke ha sony ericsson. Den mobilen jeg en gang elsket. Etter jeg fikk nokia har jeg innsett hvilket skrap sony ericsson egentlig er. Om du er enig eller uenig. Sann mine ord.

Kall den gjerne stygg. Men den har vært meg en venn i nøden. Takket være den har jeg rukket skolen, fått formidlet raske beskjeder og hatt en god del underholdene øyeblikk når jeg tastet som gal med spillet tetris.

Hei og hopp. Egentlig hadde jeg skrevet litt om mine siste dager. Men siden det ble like rotete som det er i hodet mitt, bestemte jeg meg for å rydde litt i rotet. Slik jeg har gjort omtrent hver eneste dag på rommet mitt som bare flyter i skrot selv om jeg prøver å overvinne det med både vaskekosten og moppen.

Ja, hva har vel så jeg fordrevet tiden min med? Stappet i meg fet juleribbe den ene dagen, så lammestek hos bestemor den andre? Fortryllet meg bort i Afghanistan i en hel fortryllet bok stemplet drageløperen. Vært ute å lekt i nysnøen, tatt sats fra bestemors veranda og begravd meg under en haug med løs pudder. Spille på lillebror nye nintendo DSlite, selv om jeg har omtrent maken. Begrave meg ned i et godteriberg og under ett lass med se og hør, juleblad og topp.

Det har vært jul, første dag jul, andre. Tredje og nå tikker klokker over til den fjerde. I hele dag har jeg fortryllet meg inn i en vampyrverden, første del av twilight sagaen. To ganger så jeg den, på engelsk. I morgen skal jeg se new moon. Åh. Fantastisk. Jeg griner med.

Hallo i luken. Nå er det lille julaften. Håret mitt var helt jævlig i dag tidlig. Krøller seg inn overalt. Nå er det i en liten flette. Jeg har vært ute og fotografert fugler. Men til ingen nytte. Alle flakset selvfølgelig på vingene når knipsene kom. Dermed ble en god del veldig uklare.

Jeg og Amund har hentet mange av pakkene og satt dem under treet. Nisser er plasert rundt omkring i huset og julemusikk suser rundt enhver krok. Pappa lager lefser og jeg gjør egentlig ikke en drit. Resten av dagen skal jeg bruke på å lese juleblader og se koslige julefilmer.

Heisann hoppsann. Etter en grytidlig lille lille julaften, koste jeg meg i det folketomme huset. Jeg tok en herlig dusj, ryddet rundt omkring i huset og fikk en liten visitt av min onkel og tante. Jeg var til bestemor og fikk satt opp resten av julestasen også reiste jeg til frisøren for å få klippet sveisen til jul.

Alltid når jeg er hos frisøren har jeg absolutt ingen klare tanker om hvordan jeg skal klippe meg. Dermed sier jeg bare noe rabalder der og da. Og denne gangen klippet jeg egentlig ikke så masse av lengden, men jeg tynnet det ut og klippet det opp så masse at jeg nesten ikke har hår igjen på hodet likevel. Og jeg som alltid har hatt så rikelig av det. Er utrolig rart å gre fingrene gjennom det nå. Det er sjukt mye lettere nå enn tidligere! Jeg kan nesen forsetille meg hvordan de med tynt hår har det. Huhu.